1.2 PUBERTET — FRA BARNSLIG TIL VOKSEN SEKSUALITET
Det er gjennom puberteten at mennesket utvikler en voksen seksualitet, noe som er en årelang prosess.
Hos jenter starter puberteten som regel i 10-11-årsalderen, for gutter når de er 12-13 år. Vekststudien i Bergen publiserte i 2020 at medianalder for start av brystutvikling hos jenter er 10,4 år og medianalder for menstruasjon er 12,7 år. Det betyr at halvparten av jentene har startet utvikling av pupper ved 10,4 års alder, og halvparten av jentene har fått mensen ved 12,7 års alder. De aller fleste får mensen en gang mellom 11 og 16,2 år, men noen kan også få det så tidlig som i 9-årsalder eller så sent som 18 år. Forskerne bak studien så at start av menstruasjon har sunket med over 3 måneder de siste 10 årene. Forskere ønsker nå å finne ut hvorfor. De har ulike teorier om dette blant annet knyttet til kjemikalier i omgivelsene, stress, fedme og overvekt. De er også engstelige for at kroppslig modenhet ikke nødvendigvis gir samme raske mentale modning, og at dette kan skape vansker for barnet. Jenter som er fysisk tidlig modne har også større sannsynlighet for å bli utsatt for mobbing og seksuell trakassering, noe man relaterer til at de da fysisk skiller seg ut fra de andre i gruppen.
For gutter så sier man at puberteten starter når minst én av testiklene når et volum på 2,7 ml målt med ultralyd. Vekststudien fant her at dette skjer når gutter i gjennomsnitt er 11,7 år, men variasjonen er stor. Det er vanlig at puberteten starter en gang mellom 9 og 14,5 år. Når det gjelder kjønnsbehåring, så fant den samme studien at det startet gjennomsnittlig ved 11,8 årsalder. Hos gutter er det den økte testosteronproduksjonen som setter i gang puberteten. I løpet av puberteten øker produksjonen med 100-300 ganger mot det som var før pubertet. Økningen skjer ujevnt, så det er ikke til å undres over at dette kan gi seg utslag i humørsvingninger og utfordringer med å forstå seg selv og sin egen kropp i vekst. Dette gjelder også de seksuelle følelsene, fantasiene og kroppslige fornemmelsene som hormonene skaper.
Forskjellen på vennskap og kjæresteforhold
Ungdommer er opptatt av både vennskap og romantiske forhold (kjærester), og skiller (vanligvis) mellom disse. De fleste tenker at det seksuelle hører til i en kjæresterelasjon og ikke i en vennerelasjon, selv om det kan være flytende overganger, og man kan være usikker på hvilken relasjon man har nå. Ungdommen kan tenke: - Er vi blitt kjærester nå eller tenker hen fortsatt at vi bare er venner? Det er viktig å huske på at seksualitet er en læreprosess, og at ungdommer har mye å lære gjennom puberteten og over i voksenlivet. Kulturen rundt oss og på sosiale medier påvirker i ulik grad. Noen er svært mottakelige for det som skjer på sosiale medier, andre er ikke like lette å lede. Noen er mer utprøvende enn andre, av nysgjerrighet eller andre årsaker. Noen er flinke til å kjenne etter og respektere egne grenser. Andre er ikke like trygge på egne grenser og trenger mer tid på å finne ut hva disse er og hvordan man ivaretar dem.
Gjennom ungdomstiden lærer man om rolleforventninger
Det å date blir vanlig gjennom ungdomsskole og videregående, men likevel ikke noe som alle gjør. De sosiale reglene for dating og for et kjæresteforhold har glidende overganger og kan være kompliserte å sette ord på. De påvirkes selvsagt av kulturen inkludert sosiale medier. Dette siste gjør at noe kan bli «in» i løpet av kort tid for så å forsvinne raskt. Kjønn spiller en rolle, og i dag prøver flere jenter ut det å ha jentekjæreste. Gutter virker mer tilbakeholdne her. Ungdom har også sterke oppfattelser av troskap, man skal ikke ha flere kjærester på en gang. Samtidig kan man skille mellom hva som er kjæreste og hva som «kun» er en seksuell relasjon. Noen ungdommer utforsker dette, andre er mer tradisjonelle og mer relasjonsorientert.
Språk
Barn oppfatter intuitivt hvilke ord som er ansett som passende og aksepterte og hvilke ord som man helst ikke skal bruke. Men barn oppdager også raskt at man kan utfordre disse uskrevne reglene og i visse sammenhenger likevel få en positiv status eller oppmerksomhet. Det kan være spennende og morsomt å bruke slikt språk. Seksuelle ord og mange kroppslige uttrykk hører til blant et slikt mer «grenseoverskridende» språk. Kulturelt sett tillater vi et mer seksualisert språk hos gutter enn hos jenter. Et slikt språk kan skape samhold og fellesskap, men de kan også bidra til det motsatte. Dersom språket går over i seksuell trakassering, må det stoppes.
Onanering er vanlig
Å onanere er vanlig gjennom hele barndommen, men det blir enda flere som gjør det når man kommer i puberteten. Det kan være for å slappe av og få sove eller det kan være fordi man kjenner på seksuell opphisselse. Når man kommer i puberteten, så settes også den seksuelle fantasien i sving. Uten at man har sett pornografi eller lest seksuelle tekster, så kan man få seksuelle fantasier. Disse kommer også lett når man onanerer. På den måten er pornografi helt overflødig for å få seksuell tilfredsstillelse. Økningen av kjønnshormoner er tilstrekkelig i seg selv. Samtidig er det i denne tiden at flere begynner å bruke porno aktivt som følge til onanien.
Seksuell orientering
Når det gjelder seksuell orientering, så handler dette om hvem man blir forelsket i og tiltrukket av. Mange oppdager dette i skolealder eller pubertet. For helsesykepleiere så kan man huske på å omtale like kjønn når man snakker om seksualitet.
Kjønnsidentitet
Kjønnsidentitet er det kjønnet du identifiserer deg med. Det er mest vanlig å identifisere seg med sitt biologiske kjønn, det som kalles å være cis-kjønnet, men i dag vet vi at bildet er mer mangfoldig. Noen opplever seg som motsatt av eget kjønn, og andre forholder seg ikke til kjønn. Ungdomstiden er ofte en tid der man prøver ut og etter hvert blir trygg i sin egen identitet, inkludert kjønnsidentitet. Noen ungdommer trenger mer hjelp til dette enn andre. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at også personer som er usikker på egen kjønnsidentitet kan utvise bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd.
RESSURSER
Udir: Film om kjønn og likestilling
Målet om at begge kjønn skal ha like muligheter betyr ikke at jenter og gutter skal bli like eller at noe eventuelt skal tas bort. Det handler om å utvide handlingsrommet og gi flere muligheter, og at forventninger vi har til kjønn ikke skal begrense barn.
Bufdir: Seksuell orientering
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Sex og samfunn: Kjønn og identitet
Hvem er du og hva er din identitet? Dette er spørsmål du kan stille deg angående egen seksuell identitet og kjønnsidentitet.
Harry Benjamin Ressurssenter
Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon for personer og pårørende til personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer.
Bufdir: Lhbtiq-ordlista
Lhbtiq-ordliste på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hjemmesider.
Illustrasjon: Solveig Berger
Illustrasjon: Solveig Berger
Tore Follestad snakker om å lese andres kjønnsuttrykk.
Spilletid: 2:07
REFLEKSJONSOPPGAVE 1.2
Her kommer refleksjonsspørsmål (hentes fra Collection). Vis skjemafelter hvis bruker er innlogget. Hvis bruker allerede har sendt inn svar, vis frem tidligere innsendt svar, og bytt ut teksten på knappen til "Oppdater svar".
Tilbakemelding til bruker.
Tone B. Aanderaa snakker om å være bevisst kjønnsnormer og kjønnsidentiteter i samtaler.
Spilletid: 2:03
Bente Vikran Ingebretsen snakker om inkluderende språk i samtaler.
Spilletid: 1:18