Skadelig seksuell atferd er et paraplybegrep for det vi klassifiserer som en ikke-normativ og ikke-akseptert seksuell atferd. Dette er ofte atferd som er overdreven, hemmelighetsfull, grenseoverskridende, tvangspreget, regredierende eller truende. Dette kjennetegnes av forskjeller i alder, makt/status eller modning og fysisk styrke/ størrelse mellom de involverte. Seksuell lek eller utforskning går over til å bli problematisk eller skadelig dersom den er preget av makt, trusler og tvang. Slik atferd må stoppes på en aldersadekvat og respektfull måte.
3.1 OM SKADELIG SEKSUELL ATFERD
Ulike årsaker til atferden
Mellom 30 % og 50 % av overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge under 18 år. Overgrep begått av barn og unge kan gjøre like stor skade som overgrep utført av voksne, og må derfor stoppes. Ved å ha kunnskap om hva som er sunn seksualitet hos barn kan vi lettere oppdage hva som er bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Helsesykepleiere har en unik rolle og kompetanse til å både bidra til barns sunne seksuelle utvikling, og gi barna hjelp til å snu en uheldig seksuell utvikling.
Det kan være ulike årsaker til at barn utviser en skadelig seksuell atferd. For noen er det en uheldig eksperimentering med seksualitet, for andre kan det være en reaksjon på følelsesmessig, fysisk eller seksuelt misbruk eller omsorgssvikt. Noen gjør det etter å ha sett eller blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran dem som barn. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har noen klar årsak. Ofte kan den bekymringsfulle eller skadelige seksuelle atferden være en del av flere utfordringer (atferds-, psykologisk- eller nevrologisk problematikk) hos ungdommen, og må derfor sees i denne sammenheng og ikke som noe «eget». Det er imidlertid også en betydelig prosentandel som ikke har andre synlige vansker, og som har kognitive og sosiale evner innen normalspekteret.
Kjennetegn på skadelig seksuell atferd hos barn og unge
-
Forskjell i maktforhold, modningsnivå og alder mellom de involverte
-
Bruk av trusler eller tvang
-
Manglende samtykke
-
Atferden kan være grei, men situasjonen er feil
-
Atferden er preget av hemmelighold og/eller planlegging
-
Atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
-
Den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv
Både gutter og jenter
Det er flest gutter som utfører seksuelt skadelige handlinger, men det gjelder også jenter. Hos noen jenter kan det være en mer skjult og tabubelagt problematikk, og jenter som krenker seksuelt har ofte annen problematikk i tillegg.
Grupper av personer kan begå grovere krenkelser enn enkeltpersoner
Kjellgren har i sin doktorgrad skrevet om at guttegjenger (2 eller flere) i ungdomsalder har utført grove overgrep med trusler og vold. Man antar at dette skyldes at gruppeprosesser gjør seg gjeldende. Det ene tar det andre, man kan hisse hverandre opp eller man unngår å reagere fordi man ikke vil være den som skiller seg ut eller den som «disser» de andre. Som voksen kan det være krevende å ta inn over seg at ungdommer kan utøve slike grove handlinger. Likeledes kan det hende at de selv etter overgrepet, er overrasket over hva de kunne være med på. Det er ikke sikkert at det var slik de hadde tenkt eller planlagt.
Kjenner hverandre fra før
Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner (venner, søsken, skolekamerater, etc.). Noen utfører imidlertid også skadelige handlinger mot noen de ikke kjenner fra før. Krenkelser og overgrep mot ukjente kan øke risikoen for at det skjer igjen.
Ekskludering kan forverre situasjonen
Seksuelle krenkelser og overgrep medfører ofte store reaksjoner og frykt fra den/de utsatte, andre barn og unge og deres familier med krav om å utestenge eller utvise utøver fra både skole, vennekrets og fritidsaktiviteter. Det er i slike tilfeller viktig å jobbe mot fortsatt skolegang og deltakelse i aktiviteter som før, med nødvendige trygghetstiltak for at nye overgrep ikke skal forekomme. Ekskludering kan gi en større risiko for gjentakelser og medføre utenforskap og ytterligere utfordringer.
Om å ivareta og hjelpe utøver – benektning er normalt
Ungdom som har begått seksuelle krenkelser og overgrep kan oppleve stor skam og skyld, være fortvilet over å ha tråkket over andres grenser eller begått kriminalitet, påført noen skade, og skuffet både venner, kjæreste og familie. Andre igjen kan benekte det som er gjort, bagatellisere og minimalisere egne handlinger, og ha vansker med å se og ta innover seg andres perspektiv og opplevelser. Den siste gruppen kan utfordre oss som hjelpere ekstra, og krever en forståelse av benektning som en psykologisk forsvarsmekanisme, og at innrømmelse av egne feil og overtramp ofte foregår i et kontinum fra full benektelse til en stegvis erkjennelse og ansvarstaking. Dette skjer ofte i en prosess med opparbeidelse av trygghet og tillit til hjelperen, og hjelp til å se egen rettferdiggjøring av overgrepet (ofte kalt kognitive fordreininger).
Vil ikke gjenta skadelig seksuell atferd
De fleste ungdommer vil ikke gjenta den skadelige seksuelle handlingen når de får tydelig grensesetting med forklaringer på hvilke konsekvenser dette kan gi både den utsatte og en selv. Noen vil også ha behov for veiledning på hvordan en skal håndtere og mestre sosial samhandling, seksuelle følelser, avvisning fra jevnaldrende, og hjelp til å få bearbeidet skyld og skam over å ha begått en seksuell krenkelse.
Dersom skadelig seksuell atferd gjentas eller ungdommen ikke responderer på korrigering, veiledning og hjelpetiltak, må det henvises til barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) for en bredere utredning, risikovurdering og overgrepsspesifikk behandling. Noen har også kommet inn i et svært uheldig mønster der seksuell tenning er en stor del av driven i atferden. Dette gjør at atferden er vanskeligere å endre. I slike tilfeller må man også hjelpe den unge til å ta kontroll/utøve selvkontroll og utvide tenningsmønstrene sine, slik at hen kan oppnå seksuell tilfredsstillelse uten å skade andre og seg selv.
Ivaretakelse av begge parter
Det er svært viktig å ta vare på begge parter for å forebygge senere vansker. Den som har begått krenkelsene og den som er utsatt må ikke overlates til seg selv, men ivaretas adskilt fra hverandre av trygge voksne. I tillegg til helsesykepleier bør skoleansatte (kontaktlærer m.fl.) frigjøres fra annet arbeid for å ta seg av involverte elever.
Skadelig seksuell atferd på nett og mobil
Det er en økning av forekomsten av skadelig seksuell atferd utført på internett eller via mobiltelefon. Dette kan handle om å sende seksuelle kommentarer som er sårende, ubehagelige eller truende, sende eller be om å få seksualiserte bilder og nakenbilder. Det kan også være nedlastning, oppbevaring og deling av seksualiserte bilder og skildringer av overgrep mot barn. Forebygging av seksuelle krenkelser og overgrep på nett kan ikke løses alene ved økt IT-sikkerhet og filter, men må i tillegg adresseres i undervisningen om seksualitet, pornografi og nettvett. Helsesykepleier bør i samarbeid med skolene planlegge både felles undervisning i temaet, og oppfølging av enkeltelever som trenger tilrettelagt undervisning, veiledning og samtaler.
Kripos anbefaler også å lære barn og unge å ta skjermdump av mobilen og deretter gå til politiet med bildet.
Anmelde og etterforske
De seksuelle handlingene kan være lovstridige og kreve påtalemessig etterforskning. Samtidig trenger disse unge mye hjelp på flere områder som krever at flere tjenester og etater må bidra. Er du i tvil om anmeldelse så søk konsultasjon eller ta kontakt med Statens barnehus, barnevernstjenesten eller politiet. Les mer om straffelov og straffereaksjoner på side 3.3.
Illustrasjon: Solveig Berger
Politiet, Trygg nettbruk: https://www.politiet.no/rad/trygg-nettbruk/
Illustrasjon: Solveig Berger
Ulike måter å forstå problematisk og skadelig seksuell atferd (ikke uttømmende):
-
Reaksjon på egne traumer
-
Mangelfulle sosiale ferdigheter
-
Impulsivitet
-
Ensomhet, depresjon
-
Vansker med å regulere følelser
-
Lærevansker og nevrologiske utfordringer
-
Tilknytningsvansker
-
Ønske om oppmerksomhet
-
Mangelfull kunnskap om seksualitet, lover og regler
-
Nysgjerrighet og seksuell opphisselse
-
Behov for tilsyn og trygghet
-
Antisosiale trekk/del av generell normbrytende atferd
REFLEKSJONSOPPGAVE 3.1
Her kommer refleksjonsspørsmål (hentes fra Collection). Vis skjemafelter hvis bruker er innlogget. Hvis bruker allerede har sendt inn svar, vis frem tidligere innsendt svar, og bytt ut teksten på knappen til "Oppdater svar".
Tilbakemelding til bruker.
Tone B. Aanderaa snakker om håndtering av risiko for skadelige seksuelle handlinger.
Spilletid: 1:08
Margrethe Wiede Aasland snakker om samtaler med ungdom som har utført skadelige seksuelle handlinger.
Spilletid: 2:30