3.2 TILTAK OG HÅNDTERING AV BEKYMRINGSFULL OG SKADELIG SEKSUELL ATFERD
Intensjonen med å intervenere når barn og unge utviser en skadelig seksuell atferd må være å hindre krenkelser/overgrep og gi hjelp til en sunn seksuell utvikling. Avdekking av krenkelser skaper ofte store følelsesmessige reaksjoner. Situasjoner der både utsatt og utøver er barn eller ungdommer krever derfor forsiktighet og klokskap. Tiltak som settes inn må drøftes og vurderes helhetlig, og ikke være basert på observatørens egne følelsesmessige reaksjoner.
Tiltak som settes inn må drøftes og vurderes helhetlig, og ikke være basert på observatørens egne følelsesmessige reaksjoner.
Skille mellom målbevisst atferd og nysgjerrighet
Dersom ansatte på skolen får mistanke om at en elev utviser problematisk eller bekymringsfull seksuell atferd, er det viktig å gå videre med dette. Ofte kan bekymringen starte med en vag magefølelse og en usikkerhet omkring den grenseoverskridende atferden. Drøft bekymringen med ekspertise på feltet så tidlig som mulig, slik at riktige tiltak blir satt inn så fort som mulig på skolen. Slik kan skolen undersøke, observere og kartlegge for å hindre at atferden fortsetter eller eskalerer. Samtidig er målet å hjelpe barnet eller ungdommen til en sunn seksuell atferd.
Å være mentalt tilgjengelig i samtaler
For å klare å «romme» barn og unges sterke følelser og atferdsuttrykk, og stille gode åpne spørsmål, kreves det at vi selv klarer å holde roen og dempe egne sterke følelser og frustrasjoner. Dette kan være spesielt vanskelig når barn og ungdom oppleves som avvisende og provoserende. «Toleransevinduet» fra traumebasert/informativ omsorg kan hjelpe oss med å tåle og regulere slike uttrykk.
Indviduelle tiltak
Avdekking av skadelig seksuell atferd indikerer ganske umiddelbar reaksjon og handling fra voksne fordi atferden må stoppes av hensyn til de involverte. Individuelle tiltak bør fokusere på å fremme den unges styrker og ressurser i tillegg til å jobbe med styrking av sårbarheter og risikofaktorer i et helhetlig perspektiv. Man må altså jobbe sammen med individet og den unges omgivelser og nettverk for å oppnå beskyttelse av andre barn og unge. Tiltakene som settes i verk bør stå i samsvar med en strukturert vurdering av risikoen for gjentakelse, den unges behov for hjelp og hens responsivitet og læringsstil, ofte kalt RNR-prinsippene. Disse står for Risk-Need-Responsivity.
Håndteringsplan og samarbeid mellom instanser
Dersom skadelig seksuell atferd blir avdekket, så er det viktig at helsesykepleiere har rutiner for hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte. Det er nødvendig for helseansatte og samarbeidende instanser at rollene til alle parter er tydelig definert. Tett tverrfaglig samarbeid mellom helse og relevante instanser som f.eks skole og barnevern er avgjørende for å forebygge overgrep og gi både utsatt(e) og utøver den hjelpen de trenger.
Utarbeide trygghetsplan i tråd med Risk-Need-Responsivity-prinsippene
Det kan være hensiktsmessig å utarbeid en trygghetsplan når atferd er problematisk eller skadelig. Dette for å tenke gjennom ulike scenario som kan oppstå, og forebygge disse. (Se trygghetsplan side 3.3.) Som helsesykepleier kan du gi viktige innspill til en slik plan.
Trygghetsplanen bør utformes i samarbeid med skole og foreldre (dersom ungdommen ikke er over 18 år), og gjerne med ungdommen selv for å tydeliggjøre at den voksne vil gi støtte og hjelp til at hen ikke skal begå uheldige handlinger, og for å bli enige om formen på tilsyn og hjelp, hvem som gjør hva m.m. Trygghetsplanen må ta hensyn til RNR-prinsippene.
Illustrasjon: Solveig Berger
Morten Jensås Lundgren snakker om sterke inntrykk i arbeidet med skadelig seksuell atferd.
Spilletid: 2:09
REFLEKSJONSOPPGAVE 3.2
Her kommer refleksjonsspørsmål (hentes fra Collection). Vis skjemafelter hvis bruker er innlogget. Hvis bruker allerede har sendt inn svar, vis frem tidligere innsendt svar, og bytt ut teksten på knappen til "Oppdater svar".
Tilbakemelding til bruker.
Tone B. Aanderaa snakker om å jobbe sammen for å finne ut hva som ligger bak en skadelig seksuell atferd.
Spilletid: 1:25
Morten Jensås Lundgren snakker om ungdoms behov for å bli møtt, bekreftet og respektert.
Spilletid: 1:02
Nasjonalt kontaktpunkt
Det utarbeides for tiden et nasjonalt kontaktpunkt for ungdom fra 16 år med selvidentifisert risiko for problematisk eller skadelig seksuell atferd (PSA/SSA), og unge som allerede har utøvd skadelige handlinger og som ønsker hjelp. Kontaktpunktet skal yte råd og veiledning og foreta en initialvurdering av ungdommer som tar kontakt. Kontaktpunktet kan også bistå med å bestille time til behandling ved lokalt behandlingstilbud ved behov.
Kontaktpunktet skal i tillegg gi råd og veiledning til omsorgsgivere og fagpersoner. Ungdommen kan ta direkte kontakt på eget initiativ eller bli veiledet til å ta kontakt fra andre tiltak. Vurderinger knyttet til aldersspenn og omfang av hjelpen som skal gis vil bli avklart før lansering.
Kontaktpunktet etableres av Ressursenhet V27, Betanien BUP i Bergen, og planlegges klar for drift innen utgangen av 2023.